men så kommer telefonen fra ho Else Marie, kan du hjelpe oss, vi har ikke mer penger og studentene må få ferdig denne innspillingen til jubileet - vi treng overnatting til 5 personer. Fullt var det på gjestehuset vårt, så da var det ikke annet å gjøre enn å trå til. Jeg har et stort hus og egentlig plass til de alle... jo, jeg måtte bare av å låne madrass hos naboen og fram med sengetøy som jeg har etter Anne Marit... og vips hadde jeg ferdig oppredde senger til de alle - her er gjestene mine:
og så så kjekt det var - de laget mat og de klarte seg selv, men det mest fantastiske for meg var å bli oppmerksom på at de nasjonale her aldri hadde vært i et så fint hus som mitt... aldri sovet i så gode senger, madrasser, aldri hatt strøm om natta, vann fra innekran og toalett inne osv... og alt dette tar jeg for gitt....
Aldri har jeg vel heller hatt så takknemlige gjester. Jo det var i sannhet en velsignelse på veien.. en glemmer så lett at det er så mange som ikke har vår luksus og at vi får velsignelse og glede igjen av å dele.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar